Teori er viktig for yrkesfagelevene

Erna Solbergs utspill om tømrerelever som må lese 1700-talls dikt er muligens riktig, men det står ikke i læreplanen for norskfaget. Dette handler om manglende kunnskap og forståelse av læreplanen og utøvelse av lærerrollen i Kunnskapsløftet. Læreplanene i felles allmenne fag er generelle og "runde" som en ball. Det er vurderingsformen som må justeres og læreren må tilpasse opplæringen til sin målgruppe.

Klasseromsundervisningen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag må i større grad ta utgangspunkt i hva som er relevant kompetanse for elevenes framtidige yrkesutøvelse. Hva bør en fagarbeider i industrien beherske i norsk, engelsk og matematikk? Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og data må på plass - men opplæringen må ha yrkesutøvelse og arbeidslivets behov som utgangspunkt. Matematikken kan godt flyttes fra klasserommet og ut i verkstedet eller prosesshallen.

Yrkesfagene stiller varierte krav til elevene. Ofte sees yrkesfagene som opplæring i praktiske ferdigheter, hvor teorien kan nedtones. Slik er det ikke, og slik skal det ikke være. Kravene til dagens arbeidsliv må ikke undervurderes. Skal Norge fortsatt ha industriarbeidsplasser vil det forutsette et svært avansert teknologisk nivå. Denne industrien vil kreve bl.a. gode matematikkferdigheter hos elevene. Et arbeidsliv som preges stadig mer av internasjonalisering vil kreve gode språkferdigheter og kulturkunnskap. En kan selvsagt stille krav til hvordan det skal legges til rette for den teoretiske yrkesopplæringen, og hvilken teoretisk kunnskap elevene må tilegne seg.

Svake basisferdigheter fra grunnskolen. Videregående opplæring vil i mange år fremover motta elever fra grunnopplæringen med svake ferdigheter i regning og skriving/ lesing. OKIndustri mener at disse elevene bør få utvidet sin rett i videregående opplæring til 4 år. For denne elevgruppen må det settes inn tilstrekkelige ressurser på VG1 nivå fordelt over to år, slik at elevene er rustet til å ta imot læring på høyere nivå, VG2. Kravet til gjennomstrømning og økonomi i videregående opplæring overskygger mange av de grunnleggende utfordringene vi står overfor. I dag er det ikke uvanlig at elever som stryker i ett eller flere fag på VG1 får begynne på VG2.

OKIndustri mangler lærlinger i flere fag. OKIndustri forventer at de som skal begynne i lære har bestått i alle fag. Dette er en forventning som mange har vansker med å akseptere. OKIndustri har som målsetting at alle de vi tar inn som lærlinger, skal få fagbrev innen normert tid. Dette innebærer at vi må få elever som innehar en basiskompetanse som gjør oss i stand til å utvikle lærlingene til moderne fagarbeidere. Mange får ikke læreplass, paradokset er at vi i Østfold har flere ubesatte læreplasser fordi vi mangler kvalifiserte søkere.

Dette er et system med flere tapere. Svikt i grunnopplæringen fører til manglende mestring og svikt i videregående opplæring. Resultatet blir dropout eller at man ikke får læreplass på grunn av høyt fravær og manglende karakterer. OKIndustri får heller ikke dekket medlemsbedriftenes behov for lærlinger. Industrien sliter med å få tak i nok dyktige fagarbeidere med høy kompetanse.

Lærere må instrueres. Dersom det er lærere som ikke tilpasser og yrkesretter allmennfagundervisningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må de straks instrueres i dette. Vurderingsformen i engelsk må justeres og yrkesrettes, fagene norsk, matematikk og naturfag har lokal gitt eksamen og trenger ikke å endres. For at dette skal lykkes, forventes det også at elevene selv må vise interesse og innsats for å komme i mål. OKIndustri mener at tiltak må iversettes straks.

OKIndustri er opptatt av kompetanse fordi nettopp kompetanse gjør Industrien fortsatt "i stand til" å drive Industriell virksomhet i Østfold.

Terje Skarsvåg
Daglig leder
OKIndustri